I arbeidslivet sies det at det finnes to typer mennesker: 1) de som aksepterer å ha en sjef og arbeidsgiver i hele sitt yrkesaktive liv og 2) de som gjør alt de kan for å ”være sin egen sjef” og drive business på egenhånd. For det er faktisk mange som drømmer om å ha egen forretning. Flere og flere prøver å realisere denne drømmen gjennom å kunne jobbe hjemmefra.
Antall enkeltmannsforetak i Norge har de siste årene vært i sterk vekst, og SSB kan fortelle at det ved inngangen til 2017 var så mye som 565,000 registrerte bedrifter her til lands. Det er nærmere én bedrift per tiende nordmann. Riktignok er det mange drømmer som blir knust hver eneste måned: svært få av de norske enkeltmannsforetakene overlever lengre enn ti år. Men felles for alle er at man trenger et sted å jobbe – og veldig mange nordmenn velger ofte å bygge et hjemmekontor for å kunne jobbe i nærheten av der man selv bor. I denne artikkelen finner du alt du trenger å vite om økonomi og hjemmekontor.
Kan man få skattefradrag hvis man har et hjemmekontor?
Når man først skriver en artikkel om økonomi og hjemmekontor, så er det umulig å ikke komme inn på det emnet som omhandler fradrag av skatt. Staten har nemlig bestemt at det er mulig å få skattefradrag hvis man jobber hjemmefra. Dette gjelder men kun dersom rommet utelukkende brukes som kontor. Hvis du har tenkt til å innlosjere noen AirBNB-gjester på kontoret i helgene, så havner man nemlig i en situasjon hvor man ikke lengre kan kalle det et kontor. Da blir det bare en vanlig del av boligen.
Det finnes ingen offentlige statistikker som viser hvor ofte myndighetene kommer og sjekker at man ikke misbruker hjemmekontorets formål. På generelt grunnlag kan man legge til at det både er veldig lurt å sette seg inn i hvilke regler som gjelder og holde seg til disse. Så ja, man kan absolutt få skattefradrag hvis man har et hjemmekontor.
Hva defineres som et «hjemmekontor» av skattemyndighetene?
Det holder ikke bare å kjøpe inn en stasjonær datamaskin, plassere den i en krok i stua og prøve å skaffe seg de skattemessige fordelene man kan få av å ha et hjemmekontor. Myndighetene fokuserer ofte på følgende ting når de skal vurdere om noe faktisk er et hjemmekontor:
– Har rommet blitt tydelig adskilt fra andre rom? Det er alfa & omega at man har en egen inngang slik at kontoret kan være tydelig separert fra resten av boligen. Rommet skal heller ikke brukes som oppbevaringsplass for friluftsartikler (bod).
– Brukes lokalet kun som kontor/frisør/barnehage (næringsvirksomhet) eller blir det også brukt som oppholdsrom for de som eier eiendommen? På et hjemmekontor skal det arbeides.
Hvis du er nysgjerrig på hvilke krav som stilles til skattefradrag, så har Visma skrevet en meget god og utfyllende artikkel til dette emnet. Slike skattefritak kan etter hvert beløpe seg til ganske store summer. Derfor er det veldig viktig å på forhånd vite hvilke krav som settes for å definere værelset som et hjemmekontor før du begynner å bygge.
Finansiering og byggelån
Såfremt du har noen klare byggeplaner og vet med 100 % sikkerhet at disse planene korrelerer med Statens definisjon av et hjemmekontor, så vil egentlig den økonomiske biten være veldig lik en situasjon der man skal pusse opp et hus/leilighet. Det finnes ikke noen spesiell låntype for deg som skal bygge hjemmekontor. Man blir nødt til å se på de mulighetene som finnes for annen type oppussing da banken behandler all type oppussing likt.
Dette betyr at man har to løsninger når man skal låne penger: øke gjelden på boliglånet eller søke om lån uten sikkerhet.
Øke verdien på boliglånet
Første alternativet går ut på å kontakte banken hvor du allerede har et boliglån og høre om du kan ”bake inn” hjemmekontorets kostnader i dette. Enkelte banker kan være villige til å gi lån til eksisterende boliglånkunder, men dette avhenger av veldig mange forskjellige faktorer. Man skal ofte kunne bevise overfor banken at oppussingen tillegger boligen verdi, at byggeplanene er et ledd i en langsiktig og så videre. Med andre ord: det er en del skjønnsmessige vurderinger som skal gjøres før man kan få innvilget et slikt lån. Dessverre er det også sånn at prosessen ofte tar veldig lang tid. Men ikke gi opp enda – det finnes nemlig et mye enklere alternativ.
Forbrukslån eller «oppussingslån»
Det andre alternativet går ut på at man tar et forbrukslån. Oppussing er en av de vanligste grunnene til å søke om forbrukslån. Ikke bare kan man søke om akkurat den summen man trenger for å få boligen ferdigstilt, men pengene kommer også raskt inn på konto etter at man har søkt. Og fortvil ikke: det er ofte veldig lett å skaffe ytterligere penger hvis man har feilberegnet lånebeløpet. Hvis man har behov for et enda større beløp underveis i prosessen, så kan man enkelt kontakte forbrukerbanken og (som oftest) få innvilget et nytt lån eller øke den kreditten man har. Det å søke forbrukslån er veldig enkelt og brukervennlig.
Mange forbinder feilaktig et forbrukslån med ”raske penger” og ”kjapp gevinst” i stedet for noe man kan bruke til å oppfylle drømmer som krever langvarige og grundige investeringer. Dette er ikke sant. Som lånekunde vil man selv kunne bestemme hvor lang tid man skal bruke på å betale ned lånet. De aller fleste forbrukerbanker tillater en nedbetalingsperiode på mellom seks måneder og 15 år. Det at forbrukslån er lett tilgjengelig endrer allikevel ikke det faktum at du alltid bør ha tydelige og klare byggeplaner før du søker lån. Planlegging og budsjettering er to av de viktigste elementene i en byggeprosess, og det er helt avgjørende at du har kunnskap om den totale kostnadsrammen før du begynner å søke lån.